Menneskets sanser

Hvordan kommuniserer de Visuelle-auditive og kinestetiske menneskene? Lær deg de 3 språk og adferdsstiler.
Selv om vi mennesker er utstyrt med de
samme fem sansene er det stor forskjell på
hvordan vi bruker dem. Noen bruker for ek-
sempel øynene mer enn ørene og omvendt.
Sansene har med andre ord forskjellig
betoning hos ulike mennesker og det har
selvfølgelig en betydning for hvordan vi op-
plever verden.
De visuelle vil være mer oppmerksomme
på hvordan mennesker ser ut, hvordan
kroppsspråket er og hvordan de beveger seg
osv.

Auditivt orienterte mennesker vil være mer
oppmerksomme på lyder i sine omgivelser og
på tonefallet andre utrykker seg med.

De kinestetiske,, dvs. de som først og fremst
benytter følesansen, vil være svært oppmerk-
somme på temperatur, berøring osv.
Ikke bare bruker vi sansene forskjellig, vi
tenker også forskjellig. Vi bearbeider og
registrerer våre sanseinntrykk i indre bilder,
lyder, kroppsfornemmelser, lukter og smak-
sinntrykk.

Vi påvirkes konstant av utallige inntrykk fra
omgivelsene. En rekke fintfølende organer
registrerer for eksempel lyd, lukt, smak og
berøring, og sender signaler til hjernen, der
de blir analysert. Hver av de fem sansene –
hørselen, synet og føle-, smaks- og luktesan-
sen kan fungere uavhengig av de andre, men
det vanligste er at de arbeider tett sammen.

Synet er hjernens og øyets evne til å fange
opp elektromagnetiske bølger innenfor det
synlige spektrum. Noen forskere betrak-
ter synssansen som to sanser, der den ene
skjelner farger, mens den andre fanger opp
forskjeller i lysstyrke. Inntrykkene fra øynene
blir først opplevde bilder når de behandles i
hjernen.

Hørselen fanger opp lydbølger i luften.
Sammen med følesansen kalles hørselen en
mekanisk sans, fordi lydbølgene setter i gang
en mekanisk prosess. Etter at lydbølgene har
passert en rekke små knokler og membraner,
analyserer hjernen den innkomne lyden.

Følesansen fanger opp trykkforandringer via
sanseceller i hudens overflate. De reagerer på
forskjeller i trykk og kan slik sende beskjed
til hjernen om påvirkningen. Sansecellene er
fordelt over hele kroppen i hud og slimhinner,
og konsentrasjonen av cellene er spesielt høy
på fingerspissene, kjønnsorganene og rundt
munnen.

Smakssansen er en av de to kjemiske san-
sene. I munnen og særlig på tungen sørger
et stort antall fintfølende sanseceller for å
skjelne mellom søtt, salt, surt og bittert samt
en femte type smak, den såkalte umami.
(Smaken dannes av aminosyren glutamat,
som særlig finnes i kjøtt.) Hos de fleste men-
nesker er smakssansen sterkt knyttet til
luktesansen.