Hva former vår personlighet?

Mennesket er fra begynnelsen et sosialt vesen, som utvikler seg i samvær og samhandling med sine omgivelser. I læringsteori fokuseres det på hvordan omgivelsene påvirker mennesket, og hvordan det enkelte mennesket oppfører seg i ulike situasjoner, og at menneskelig atferd – enten den er normal eller unormal – er et resultat av læring.

Til sammen forteller dette oss at vår personlighet er et resultat av en stadig pågående prosess, formet av både indre behov og indre drivkrefter og av ytre krefter som vi finner i våre nære omgivelser og i vår kultur.

Hvilke mønstre finner vi i vår personlighet?
Typeteorier og trekkteorier har beskrivelser av personligheten som historisk går helt tilbake til det gamle Hellas. Nyere trekkteori baserer seg på forskning av personlighetstrekk slik vi ofte pleier å gi beskrivelser av menneskers særegenhet.

Temperament er en beskrivelse av vår typiske måte å reagere følelsesmessig på i ulike situasjoner. Ny interesse for teorier omkring personlighetstrekk har ført til at de «fem store» er lansert som en samlende modell for personlighetsbeskrivelser. Denne modellen har sin bakgrunn i språkanalyser, og reduserer mangfoldet av personlige egenskaper i vårt naturlige språk til fem grunnleggende dimensjoner.

I språket har det over tid utviklet seg et innhold som tar opp i seg mangfoldet i personlighetsbeskrivelser. Disse fem faktorene fanger opp de ulike aspektene ved personligheten som er de sentrale personlighetsbeskrivelsene i språket vårt. De fem faktorene er: varme, dominans, kontroll, negative følelser og åpenhet.

Hvordan forstår vi andre mennesker?
Vi har en tendens til å bedømme mennesker etter hva de gjør og hvordan de oppfører seg i ulike situasjoner. Med begrepet implisitt personlighet mener vi at vi tillegger mennesker personlighetsegenskaper ut fra deres atferd. Mennesker som oppfører seg vennlig og hyggelig, som hilser blidt og tar ordet i forsamlingen – vil naturlig bli beskrevet som å ha en utadvendt og sosial personlighet. Denne måten å beskrive et menneskes personlighet på er enkel og direkte.

Vi har en tendens til å koble sammen ulike trekk – som ærlig og åpen, kreativ og følsom og slem og dum. Hvis vi ser et slikt trekk hos et menneske, tenker vi at de også har andre trekk som passer til det. Når vi gjør denne typen vurderinger av andre mennesker, er det lett å ta feil.

I vår kultur har vi en tendens til å si at andre menneskers atferd skyldes deres personlighet, mens vi undervurderer situasjonens betydning for handlinger. Dette kalles den fundamentale attribusjonsfeil, og den medfører at vi lett kan feilbedømme andre mennesker.

Kay Ellingsen🍒 915 39000