HVA – Speilnevroner er nerveceller som er aktive både når du selv gjør en bevegelse og som er aktive når du ser andre gjøre den samme bevegelsen.

HVEM – Vi kan takke en apekatt for oppdagelsen.
En sommerdag på begynnelsen av 1990-tallet skjer det noe underlig i professor Giacomo Rizzolattis laboratorium. En Makak-ape brukes til å finne ut hvilke områder av hjernen som er aktive når apen beveger seg. Den har tynne elektroder skjøvet inn i hjernen slik at elektrisk aktivitet kan registreres. Elektrodene er koblet til en høyttaler slik at det spraker hver gang nervecellene er aktive. Denne dagen ser apen at en av assistentene i laboratoriet spiser is. Samtidig spraker det i høytaleren. De samme nervecellene som var aktive når apen førte en godbit til egen munn, fyrer også når apen ser at laboratorieassistenten fører isen til munnen. Dette fører til en banebrytende artikkel i det nevro-vitenskapelige forskningstidsskriftet Brain i 1995 hvor betegnelsen speilnevron for første gang ble brukt offentlig.

HVORDAN – Speilnevronene har gitt oss en ny vitenskapelig forståelse av kommunikasjonen mellom mennesker. Teorien går ut på at disse nervecellene speiler andre menneskers handlinger og hjelper oss til å gjenkjenne følelsene som ligger bak dem. Senere forskning har vist at det også finnes systemer av speilnevroner som reagerer ikke bare på synsinntrykk, men også på lyd og muligens på andre sanseorganer. Dette vil i så fall kunne forklare hvorfor vi ved å bevege oss som de vi snakker med, lettere forstår hvordan den andre har det og at samtalepartneren opplever en tilstand av tillit og dypere forståelse.

I så fall setter speilnevronene oss i stand til å kommunisere sosialt. Vi observerer subtile bevegelser i for eksempel ansiktsuttrykk eller kroppsholdning. Det er ikke nødvendig å gjenta ansiktsuttrykket for at speilnevronene skal bli aktive, men kanskje vil speilende muskelbevegelser forsterke den elektriske aktiviteten i speilnevronene slik at vi lettere oppfatter signalene? Speilingssystemet aktiviseres raskt. I løpet av et tidels sekund er prosessen gjennomført.

Det forklarer hvorfor det første øyeblikket i et møte er så viktig.

De elektriske signalene i speilsystemet sendes også til det limbiske systemet som steller
med følelser. Det er viktig for dannelsen av emosjoner og vår opplevelse av følelser, for eksempel analyserer det ansikts-uttrykk og gjenkjenner hvilke følelser som ville skapt det. Deretter stiger denne følelsen opp til vår bevissthet og vi opplever en gjenspeiling av
den følelsen som skapte ansiktsuttrykket.

Skal denne prosessen være effektiv, forutsettes det at både sender og mottaker er sosialt kompetente. De har ”sosiale antenner”, dvs. at de har empati eller rimelig høy emosjonell kompetanse. Siden prosessen går så raskt, er dette en ubevisst og automatisk sosial kompetanse.

Nordic Business Academy
Kay Ellingsen – +47 917 21000
Fagansvarlig -kursinstruktør
forfatter og foredragsholder