Mennesker med preferanse for tenkning |
* Prøver å stille opp objektive kriterier for beslutningstaking * Bruker logisk analyse for å trekke konklusjoner * Måler beslutninger mot resultater * Kan arbeide uavhengig av harmoni * Tar beslutninger på et upersonlig grunnlag, i blant uten å ta tilstrekkelig hensyn til andre ønsker * Er opptatt av rettferdighet basert på regler * Tilfreds over velgjort arbeid * Virker bestemte, og kan gi kritikk til andre når dette er nødvendig * Er åpen for forandringer ut fra situasjonen * Er oppgaveorienterte |
Mennesker med preferanse for følelser |
* Har personlige, subjektive kriterier for beslutningstaking * Bruker verdier og overbevisning for å konklusjoner * Måler beslutninger opp mot egen overbevisning * Liker å være snill, og arbeider best i harmoni med andre * Lar ofte beslutninger påvirkes av det en selv og andre liker eller misliker * Tror på at rettferdighet henger sammen med verdier og egen overbevisning * Tilfreds når mennesker blir ivaretatt * Vil være forståelsesfulle, og misliker eller unngår å si noe ubehagelig til andre * Vil motsette seg forandring som er i strid med egen overbevisning * Er prinsipporienterte |
mbti
Lederadferden til mennesker med preferanser for tenkning preges av en analytisk holdning og tenkemåte, preget av en bevisst årsaks- og virkningsorientering. De har en tendens til å se etter de rasjonelle og logiske svarene, og er ofte gode beslutningstakere. Ledere med preferanse for tenkning føler seg vel når de kan analysere saker og ting, men kan i visse situasjoner virke noe følelseskalde og lite menneskeorienterte i sine beslutninger (som ofte baseres på ren analyse uten å trekke inn det menneskelige aspekter). Tradisjonelt har forskningen på denne dimensjonen funnet en langt større andel av ledere med preferanse for tenkning fremfor følelse.
Lederadferden til ledere med preferanse for følelse preges av menneskeorientering, og at de virker varme og empatiske overfor sine omgivelser. De bryr seg oppriktig om menneskene de har rundt seg, og foretrekker å kommunisere på et personlig nivå. De har sterk tiltro til egne holdninger og meninger, og kan være vanskelig å få til å skifte standpunkt når de først tror på noe. Tradisjonelt har nok kvinnelige ledere ivaretatt denne dimensjonen i langt større grad enn menn (spesielt den mellommenneskelige delen).
Tenkerne vil kunne oppfatte følelsestypene som polariserende, og som mennesker som ser verden kun på sine egne betingelser. Videre er de ofte alltid for eller imot en sak, og er meget vanskelige å få til å forandre mening når de først tror på noe. Tenkerne ser videre på følelsestypene som utpreget prinsipporienterte med en overdreven fokus på egen overbevisning og verdier, og som lite mottakelige for fakta (de siler informasjon i tråd med egne meninger). De oppfatter også følelsestypene som mennesker som unngår ubehagelige situasjoner med andre mennesker hvis de kan, og personer som alltid har fokus på å være i harmoni med sine omgivelser og være godt likte.
Følelsestypene vil kunne oppfatte tenkerne som overdrevent analytiske og logiske i sitt arbeide, og personer som kun kan påvirkes av data og fakta (de lar seg ikke påvirke av egne og andre menneskers følelser eller indre overbevisning). De kan være kalde og beregnede med manglende følelse for harmoni, og personer som kan såre andre mennesker med sin direkte væremåte. De setter regler foran sunn fornuft (tøffe beslutningstakere), og tar ikke nok hensyn til andre mennesker. De undertrykker sine egne og andres følelser når de tar beslutninger, og er dårlige til å ivareta menneskelige behov.
Innlæring hos personer med preferanse for tenkning preges av at de ønsker logisk, strukturert og «effektivt» materiale basert på orden, logikk, regler, analyse, system og diskusjon. Som hjelpemiddel for innlæring er tenkerne glade i foredrag og skriftlige prøver.
Innlæring hos personer med preferanse for følelse preges av at stoffet må stemme overens med egne holdninger og meninger for at det ikke skal oppstå en innlæringsbarriere. Hva er det som er riktig og galt her? Følelsesbaserte typer må ha godkjennelse og aksept i eget hode for at ny læring skal skje. Videre har de behov for harmoni i gruppearbeider og teamarbeide, og lærer bedre hvis de har et godt forhold til sin lærer (gjerne en sensitiv lærer). De kan også være opptatt av hva lærer, leder eller foreleser ønsker, og setter mye inn på å oppfylle dette.
ref. S.T.Nybrodahl/H.A.Håkonsen