En vanemessig overspesialisering i forhold til bruk av sansene betyr også en vanemessig utelatelse av betydningsfulle informasjonskilder i og utenfor en selv.

Denne sansebaserte informasjonen er særdeles nyttig i forhold til økt presisjon i kommunikasjon med en selv eller andre. Kropp og sinn er faktisk så avhengige av hverandre at mennesker som låser bevegelsene på øynene også vil låse tilgang til sin hukommelse og fantasi.

Pusten har også en kobling til de forskjellige måtene vi sanser informasjon på. Overfladisk pusting som er høyt oppe i brystkassen fremmer indre visuelle prosesser. Dypere pusting gjennom hele lungesystemet fremmer auditive (lyd) prosesser. Dyp pusting som holdes i nedre del av lungene fremmer tilgang til følelsene.

Hvordan du puster og hvordan du bruker øynene påvirker i aller høyeste grad hvordan du tenker og opplever verdenen omkring deg. Det igjen påvirker de ordene du bruker for å beskrive disse opplevelsene.

Stemmeleie og tempoet har også koblinger i forhold til sansene. Raskt stemmetempo og høyt stemmeleie indikerer visuell sansetilgang. Vekslende tempo og stemmeleie indikerer auditiv sansetilgang. Sakte stemmetempo og lavt stemmeleie indikerer sansetilgang på følekanalen.

De som snakker raskt, snakker raskt fordi hjernen er i høygir med bilder, og bilder inneholder store mengder av informasjon som ordene må formidle. Bildene kommer og går i relativ høyt tempo og ordene må bare henge med for å snakke om alt som skjer i hjernen til den det gjelder. Stemmetempoet for den følende er derimot lavt og sakte. Kroppsbevegelsene er også gjerne av et lavere tempo også. Følelser tar tid for å komme, sette seg og gå videre. Ordene følger dette tempoet.

Bildetenkeren opplever føletenkeren som en test på tålmodigheten. Den vil også ofte sprekke. Den som tenker med sine følelser vil derimot oppleve at bildetenkeren «snakker over hodet» på følemennesket. Ingen av dem vil være i stand til å forstå hverandre. De lever i hver sin sanseverden. (Bildetenkeren, med raskt tempo og høyt stemmeleie) «Ser du ikke hva jeg mener?» (Føletenkeren, lavt stemmeleie og sakte tempo)»Jeg kan ikke begripe hvorfor du er så røff mot meg. Du irriterer meg og jeg begriper ikke hva du mener.»

Disse to kan først forstå hverandre når en av dem er fleksibel nok til å skifte til den av sansekanalene som den andre bruker. Først da vil de snakke samme språket og ha et bedre utgangspunkt for å oppnå felles forståelse.

Problemet blant mange er at de er fastkjørt i en favorisert sanseform for tenkning og handling.

ha en tenkende aften

Kay Ellingsen 917 tjueentusen