Begrepene «Tenk positivt!» og «Positiv » er først meningsfulle når positive tanker tenkes med en struktur som gir dem en ønsket virkning.

Den som ser for seg en dårlig dag på jobben (et stort bilde, gjerne oppe til høyre), hører inne i seg en negativ omtale av egne ferdigheter fra en medarbeider, og sier til seg selv at han/hun er mislykket, har satt seg selv i stand til å lykkes med å være mislykket, før de kommer gjennom porten til sin arbeidsplass.

Den som ser for seg en god dag på jobben (et stort bilde, gjerne oppe til høyre), hører i seg en positiv omtale av egne ferdigheter fra en medarbeider og sier til seg selv at de er dyktig, har satt seg selv i stand til å lykkes med å ha en god dag, før de kommer gjennom porten til sin arbeidsplass. Det skal mye mer til før denne arbeidstakernen vippes av pinnen.

Begge strategiene tar like lang tid og energi å gjennomføre, begge kan fungere helt automatiske, slik at de er selvdrevne. Forskjellen ligger i resultatene som oppnåes.

Den som sier til seg selv: «Jeg håper ikke det blir en dårlig dag på jobben» mens de ser inne i seg et lite bilde oppe til venstre som representerer en god dag og et annet stort bilde til høyre viser en dårlig dag, kan tro at de tenker positivt. Det er feil. Menneskets autopilot forstår negative budskap på den måten at det først må lages en representasjon (gjerne et bilde) av det en ikke ønsker seg for at det skal bli meningsfullt. Et lite bilde av en ønsket situasjon til venstre (der fortiden pleier å være hos de fleste) sammen med et stort bilde av den situasjonen som skal unngåes oppe til høyre (der fremtiden ligger for de aller fleste) er et eksempel av «positiv tenkning» på sitt verste.

Denne personen har bestilt en dårlig dag, selv om han/hun ønsker noe annet. Sjansen er stor for at dagen blir dårlig.

Begrepene «Tenk positivt!» og «Positiv tenkning» er først meningsfulle når positive tanker tenkes med en struktur som gir dem en ønsket virkning.
De mellommenneskelige perspektivene – kommunikasjon og omgang med andre

Massive mengder av signaler (kommunikasjon) formidles i et hvilket som helst mellommenneskelige samspill. Den største delen av denne kommunikasjonen er utenfor den daglige oppmerksomheten og den største delen av denne kommunikasjon er noe annet en det som blir sagt.

Albert Mehrabian PH.D fra UCLA i «Silent Messages» (1971) og «Nonverbal Communications» (1972), påstår at, med inkongruent kommunikasjon (der det verbale budskapet og kroppsspråket er sprikende), er følgende prosenttall en indikator på hva som er virkelig betydningsfullt i det «virkelige» budskapet.

Fysiologi = 55%
Stemmekvaliteter = 38%
Ord = 7%
Holdning
Gestikulering
Ansiktsutrykk
Øyne
Pust
Tone
Tempoet
Volum
Nøkkelord og fraser
Felles opplevelser og assosiasjoner