HVA â Vi kommuniserer med kroppen, ved ansiktsuttrykk som smil og latter, gjennom kroppsstilling og bevegelser, og ved gestikulering fordi det er mange aspekter ved menneskelig opplevelse, utfoldelse og
erfaringer som ikke kan kommuniseres med ord.
HVEM â Den store interessen for Ă„ bruke kroppen i aktiviteter som musikk, miming, dans og ballett viser betydningen av Ă„ bruke
kroppen til Ă„ kommunisere fĂžlelser.
OgsÄ i sport, bÄde blant utÞvere og tilskuere, formidles sterke fÞlelser med kroppen pÄ ulike mÄter.
HVORDAN â Det meste av kroppssprĂ„ket har vi lĂŠrt gjennom oppvekstmiljĂžet. Ved langsom kjĂžring av film har man sett at mennesker i grupper gjerne beveger seg rytmisk med
hverandre. At mennesker beveger seg i takt, kan ogsÄ observeres i samtalesituasjoner:
Den ene legger hendene i fanget, den andre fĂžlger etter. Den ene trekker seg bort, den andre gjĂžr det samme. Kommunikasjon blir
en kurtiserende dans hvor vi beveger oss i takt med hverandre.
NĂ„r forelskede par snakker sammen kan du ofte se hvordan de kurtiserer hverandre med harmoniske, dansende bevegelser frem og tilbake.
PÄ den mÄten utforsker de hverandre bl.a. ved Ä regulere forholdet mellom nÊrhet og avstand, interesse og avvisning. Det er som de beveger seg foran sitt eget speilbilde. De ser seg selv i den andre og finner gjensidig bekreftelse.
Det motsatte sees hos mennesker som ikke er pÄ bÞlgelengde, som er uenige, eller som kolliderer fÞlelsesmessig. Folk med gjensidig
sympati nÊrmer seg hverandre. Folk som mangler sympati, er engstelige eller fiendtlig innstilt overfor hverandre, trekker kroppen bort. Kroppene faller ut av rytmen, bevegelser blir fÊrre og til slutt blir de stÄende stive i trygg avstand fra hverandre.
Hos enkelte kan du se demonstrert i kroppsbevegelsene at den ene dominerer og den andre underkaster seg. Personligheten avspeiles ofte i mÄten vi bruker kroppen. FÞler vi oss keitet, oppfÞrer vi oss keitet. Vi gjemmer oss. FÞler vi oss vel, har vi en stolt og tydelig kroppsholdning.
HVORFOR â Det er viktig for selgeren Ă„ fange opp kundens kroppssprĂ„k, hans gester, ansiktsuttrykk, Ăžyekontakt, kroppslige nĂŠrhet og hvordan kunden stĂ„r og gĂ„r. Kroppen snakker mer direkte og ĂŠrligere enn munnen.
Er kunden stram eller avslappet, interessert eller distansert, Ă„pen eller lukket under samtalen?
Tror kunden pÄ deg? En nyoppstÄtt rynke mellom Þyenbrynene signaliserer skepsis.
Kroppens budskap er imidlertid tvetydige.
HVORFOR â Det er endringer du kan tolke. En snakkesalig kunde som blir taus, kan ha mistet interessen, eller ha blitt ekstremt interessert slik at han konstruerer egne drĂžmmebilder.
Salget avhenger av at du tolker rett. I blant kan kunden skjule sine reaksjoner bak en hÞflig maske. FÄ kunder sier rett ut at de ikke tror pÄ deg. Det er for ubehagelig. De avslutter samtalen med en unnskyldning eller med en hÞflig frase. De fader ut. OgsÄ selgere kan snakke hÞflig, mens holdningen deres kan signaliserer irritasjon, antipati eller at de ikke har tid.
NĂ„r kroppen fĂžlger deg til dĂžra, er det klart at kunden har avsluttet samtalen.
Bestselgeren viser kunden interesse ved Ă„ bevege seg fremover mot kunden, smile og se kunden mer inn i Ăžynene enn han ellers gjĂžr.
Salg kan gÄ tapt dersom selgeren ubevisst trekker seg tilbake, lar blikket vandre og for eksempel titter pÄ ting pÄ skrivebordet. Da har du signalisert at samtalen er over. Kunder er sensitive.
Kay Ellingsen đ
đ 915 39000
Kay.elling@gmail.com
Kay Ellingsen 