
Under samtaler med andre beveger du gjerne Þynene oppover nÄr du leter etter et minne. Du ser opp, du skuer utover.
Dominerende auditiv sans:
Hvis du har en aktiv og dominerende auditiv sans, snakker og puster du ofte roligere enn de visuelle. Du har et ofte et avstemt kroppssprÄk som understreker ordene, og dine evner til Ä lytte er gode. I kommunikasjon med andre benyttes du ofte vendinger som: Dette hÞres fint ut. La meg forklare. Jeg lytter til dine ord. Ringer det noen klokker? Hva var det jeg sa? HÞr pÄ den vakre fuglesangen! NÄr det auditive sanseapparatet dominerer beveger du ofte Þynene seg ut til sidene under kommunikasjon med andre.
Dominerende kinestetisk sans:
Hvis du har en aktiv og dominerende kinestetisk sans, kjenner du etter nÄr du snakker. Du sÞker kontakt, bÄde fysisk og indre emosjonelt og vil gjerne ta pÄ, lukte pÄ og smake. I kommunikasjon med andre benyttes du gjerne vendinger som: Jeg fÞler det pÄ meg. Jeg blir lett rÞrt. Dette skal jeg sove pÄ. Jeg Þnsker at du skal fÄ tak pÄ dette. Dette er bunnsolid. Dette koker ned til. Holde hodet kaldt. I kommunikasjon med andre beveger dine Þyne seg ofte nedover. Du sÞker innover mot dine egne fÞlelser og mot kontakt med andre.
Selv om vi mennesker er utstyrt med de samme seks sansene er det stor forskjell pÄ hvordan vi bruker dem. Noen bruker for eksempel Þynene mer enn Þrene og omvendt. Sansene har med andre ord forskjellig betoning hos ulike mennesker.
Det fÄr betydning for hvordan vi opplever verden. Visuelt orienterte mennesker vil vÊre mer oppmerksomme pÄ hvordan mennesker ser ut, hvordan kroppssprÄket er og hvordan de beveger seg. Auditivt orienterte mennesker vil vÊre mer oppmerksomme pÄ lyder i sine omgivelser og pÄ tonefallet andre utrykker seg med.
Alle har vi en prioritert rekkefÞlge pÄ hvilken sansekanal vi er dyktigst til Ä ta inn informasjon via, og det er denne vi trener mest pÄ og er flinkest til Ä benytte. Men
som ellers i livet blir vi mindre dyktige pÄ det vi ikke trener sÄ mye pÄ, sÄ nÄr en sansekanal blir preferert, blir de andre forsÞmt og vi hÄndterer dem ikke like
godt. Enhver person har altsĂ„ en rekkefĂžlge pĂ„ sansekanalene visuell – auditiv – kinestetisk som er en 1., 2. og 3. preferanse. La oss se pĂ„ to eksempler:
Dine kunder kommuniserer avhengig av sine preferanser. En kunde kan ha preferanserekkefÞl- gen KVA: Dette vil si at vedkommende har sin preferanse for Ä gjÞre ting, og ta inn informasjon ved Ä fÞle og ta pÄ ting. à ta inn informasjon gjennom synskanalen kommer pÄ annen plass, mens hÞre og lytte kommer til sist. Denne kunden fÄr fÞrst og fremst lyst til Ä kjÞpe nÄr han/hun prÞver produktene dine.
En annen kunde kan ha preferanserekkefĂžlgen AVK: Det vil si at vedkommende primĂŠrt fore- trekker informasjon gjennom Ă„ hĂžre/ lytte, dernest Ă„ se det, og til sist gjĂžre det â fĂžle og berĂžre. Du vekker kjĂžpelysten ved Ă„ fortelle om produktene.
Kay Ellingsenđ
đ 915 39000
Fagansvarlig kursinstruktĂžr – Forfatter og Foredragsholder.