Hvordan oppnår man positiv motivasjon?

I hverdagen blir ordet motivasjon ofte brukt på en variert og ustrukturert måte, og dette kan i stor grad maskere begrepets sanne verdi og nytte som en viktig prediktor for adferd.

Grunnen til at det finnes mange misforståelser omkring begrepet motivasjon, avhenger kanskje av at det både er svært komplekst og noe som ”alle mennesker” kjenner til og har en oppfatning og mening om.

Motivasjon er altså en dynamisk prosess og en interaksjon mellom individenes egenskaper, opplevelser, ferdigheter, forventninger og vurderinger av individet selv, og av situasjonen Motivasjon er avgjørende og like viktig for alle mennesker – uavhengig av livssituasjon, posisjon/rolle eller aktivitet.

God motivasjon er altså det som ”driver” mennesker – bedrer prestasjon, opprettholder en gitt adferd, fremmer samarbeid og en positiv holdning, øker livskvalitet og ”stå-på-vilje”.

Motivasjonspsykologi
Achievement Goal Theory (AGT) kalles målorienteringsteorien på norsk, og AGT handler om hvilke ulike mål individer har for en gitt oppgave, hvordan målene påvirker motivasjon, utvikling og læringsutbytte, og hvordan de tolker resultatet.

I følge AGT ønsker individene å vise kompetanse og å unngå å vise inkompetanse ift. en aktivitet, men individene har ulik oppfattelse av kriteriene som vurderer opplevd suksess og fiasko. AGT handler altså om individenes egen oppfattelse av kompetanse ift. andre.

Ut fra dette skiller man mellom to målorienteringer: Oppgave- og ego-orientering. Oppgave-orientering går ut på at man sammenligner seg med seg selv, det å ”vinne” over andre er ikke viktig, man har ofte høy indre motivasjon, legger selv føringene for hva som sees på som suksess og nederlag, og man har stor vilje til å utfordre seg selv og hele tiden jobbe målrettet for å bli enda bedre (4).

Et godt eksempel på en idrettsutøver som følger denne typen målorientering, er Ole Einar Bjørndalen. Han har fortalt i et intervju, at den grunnleggende drivkraften i hans eventyrlige karriere, er at han hele tiden sammenligner seg med seg selv, studerer sine egne prestasjoner og analyserer hvordan han hele tiden kan bli enda litt bedre.

Ego-orientering derimot, kjennetegnes ved at egen kompetanse vurderes på grunnlag av sosial sammenligning. Ego-orienterte individer ønsker å uttrykke sin kompetanse ved å vise at man er bedre enn andre, de har et sterkt behov for å ”vinne” og drives i større grad av ytre motivasjon, enn de oppgaveorienterte.

I AGT skiller man også mellom et prestasjons- og mestringsorientert klima, ift. om fokus er oppgave- eller resultatorientert. Et prestasjonsorientert klima er opptatt av sosial sammenligning, resultater og konkurranse, og evalueringen er utelukkende basert på suksess eller nederlag.

Self-Efficacy Theory (SET) dreier seg om hvordan mennesker utvikler meninger og forventninger om egne ferdigheter og evne til å møte ulike krav og utfordringer. SET kan på norsk oversettes til ”mestringstro” eller ”mestringsoppfatning.

Mestringstroen refererer til et individs tro på nødvendig handlingsevne for å kunne lykkes i å gjennomføre en spesifikk oppgave, innenfor en gitt kontekst. SET er altså ikke opptatt av ferdighetene, som man allerede besitter, men troen på om man kan nyttiggjøre seg og bruke disse ferdighetene.

mestringstroen har  fire hovedkilder av informasjon: 1) Tidligere erfaringer (mestringsopplevelser eller opplevelser av nederlag), 2) Vikarierende erfaringer (observasjon av andre/visualisering av egen suksess/fiasko), 3) Verbal/sosial overtalelse (overtalelse fra andre viktige mennesker gjennom direkte uttalelser) og 4) Fysiologiske og emosjonell behov.

Et individs mestringstro vil altså styrkes, dersom individet har opplevd suksess i en tidligere gitt situasjon, mens mestringstroen vil svekkes, dersom tidligere erfaringer er nederlag/tre grunnleggende psykologiske behov:

Behovet for autonomi, kompetanse/mestring og tilhørighet.

Disse grunnleggende behovene er universale og representerer medfødte behov hos individet, og ikke tillærte motiver/motivasjon.

Alle individer strever altså instinktivt etter å få tilfredsstilt disse tre behovene, og behovene bestemmer retningen og utholdenheten til et individs mot og engasjement for målrettet adferd.

Tilfredstillelse av de tre behovene, vil fremme den indre motivasjonen (1). Den iboende trangen mennesket har til aktivt å utvikle ferdigheter, engasjere seg i utfordringer og fatte interesse for nye aktivitete.

Indre motivasjon viser til det å gjøre en aktivitet «for sin egen skyld» – for tilfredsstillelsen og gleden som ligger i å gjennomføre/drive med selve aktiviteten, og individer som er indre motivert, er fullstendig selv-regulerte og opplever økt trivsel, glede og motivasjon.

ha en motiverende aften

hilsen Kay Ellingsen🍒i NordiBusinessAcademy.no