Lederadferden til sansebaserte typer er ofte preget av at de foretrekker å arbeide med og gjennom standard prosedyrer med fokus på detaljer. De ønsker informasjon presentert logisk og steg for steg, og er flinke iverksettere på det praktiske plan. De sansebaserte er de vi vil kalle for organisasjonens realister.
Lederadferden til intuitive typer er ofte preget av at de foretrekker å finne nye veier for å få ting til å fungere. De vil helst gjøre ting forskjellig fra gang til gang, og kjeder seg med oppgaver som krever repetisjon. De har en assosierende men ofte tilfeldig tenkemåte, og deres forståelse er basert på å identifisere og tolke mønstre og sammenhenger.
De sansebaserte vil kunne oppfatte de intuitive som personer som håndterer rutinearbeid og detaljer på en dårlig måte, og ikke er spesielt dyktige til å fullføre en oppgave. Videre har de ofte «hodet oppe i skyene», og kommer sjelden «ned på jorda». De skal alltid endre fremgangsmåte eller finne nye måter å gjøre ting på. Dette blir frustrerende for de sansebaserte som liker å arbeide med det velprøvde. De sansebaserte vil kunne oppfatte de intuitive som utpreget individualistiske mennesker som kan være fulle av motsigelseslyst, og som av og til kan virke noe uinspirerte p.g.a. sin skippertaksmentalitet.
De intuitive vil kunne oppfatte de sansebaserte som personer som sitter fast i «status quo», og som er bundet opp i det praktiske og jordnære. Videre oppfatter de dem som mindre fantasifulle og mindre dyktige på kreativ nytenkning fordi de alltid velger standardløsningene. De intuitive vil kunne ha en oppfatning av at de sansebaserte mangler vidsyn og blikk for helheten, og at de er lite mottakelige for nye synsvinkler, ideer og forslag. De sansebaserte oppfattes som detaljfokuserte (til tider petimetere), som hele tiden er opptatt av å finpusse på det de allerede kan.
Innlæring hos sansebaserte typer preges av at de foretrekker en lineær innlæring steg for steg. Ettersom de har begge beina godt plantet på jorda liker de å lære av konkret erfaring, og det som er håndgripelig (kinestetisk evne). Videre ønsker de sansebaserte å se en konkrete nytte av det de lærer. De liker å kunne se en begrunnelse for hva de skal lære å gjøre, og foretrekker veldefinerte mål (behov for orden). De har videre et behov for at læring struktureres fra det abstrakte til det konkrete. Av hjelpemidler for innlæring foretrekker praktikerne AV-midler og praktiske prøver.
Innlæring hos intuitive typer preges av at de foretrekker en global innlæringsstil, dvs. at helhetsbildet presenteres først, for deretter å brytes ned i detaljer. (Detaljene kan forstyrre deres helhetsbilde). De ønsker plass for selvstendighet i innlæringssituasjonen, og foretrekker åpne spørsmål og ikke for klart definerte instruksjoner. De ønsker teorien presentert før de prøver ut ting i praksis. Av hjelpemidler for innlæring foretrekker de kreative typene skriftlige prøver, og de liker (og er ofte dyktige) til å lese og lytte (språklig intelligens
Tenk deg hvordan det ville være å stå foran en person som bare fokuserte på teoretisk innlæring hvis du var en person som foretrakk erfaringsbasert læring eller omvendt. Eller en leder, lærer eller foreleser som hele tiden startet med helhetsbildet hvis du selv foretrakk å starte med detaljene og la dem bygge seg opp til helhetsbildet?
Hva men en person som hele tiden var åpen for ideer, fantasifull, kreativ og benyttet en spørrende stil hvis du selv foretrakk en klar og konsis forklaringsmåte basert på det jordnære og praktiske? Her ligger det mange kimer til innlæringsbarrierer. Som leder er det viktig å variere innfallsvinklene, og ha et repertoar hvor du kan endre innlæringsstrategi hvis noen uttrykker vanskeligheter med å forstå det du ønsker å lære bort.
Hilsen fra Kay NordicBusinessAcademy.no
kredit til Stein T. Nybrodahl og Hans Olav Håkonsen