Generaliseringer
Vi trekker generelle konklusjoner basert på et altfor spinkelt grunnlag, for eksempel konkluderer vi med at alle kunder hater å bli ringt til basert på en sur kunde. La gå at det var den første – og eneste – kunden, men i din verden hater alle kunder telefonselgere.

Dette gjør det enklere for deg å forholde deg til den informasjonen som kommer til deg, men det er med på å skape et unyansert bilde av verden. Du kan lett få telefonskrekk av slikt. Stereotypier kan både hemme og fremme din måloppnåelse.
Du finner generaliseringer ved å lete etter
Universell generalisering
Nødvendighets- og mulighetsutsagn

Universell generalisering
HVA – Når du generaliserer, tar du deler av en opplevelse og bruker den til å representere
hele opplevelsen/erfaringen. Du generaliserer for å forenkle og gjøre verden mer håndterlig, men nødvendige nyanser kan gå tapt. Du bruker gjerne ord og begreper som er overordnede, abstrakte og generelle, for eksempel ”alltid” og ”aldri”. Ord og uttrykk blir brukt bombastisk som om det ikke finnes noen unntagelser.
HVEM – Disse utsagnene finner du mest
brukt av de med et generaliserende atferdsmønster,
røde som er grossister på logikk og
gule som er grossister på følelser.

HVORDAN – Her er noen eksempler på universell generalisering, og spørsmål som
du kan stille når du møter dem:

• Utsagn: Du kommer alltid for sent.
Spør: Har du aldri opplevd, at jeg er kommet til rett tid?

• Utsagn: Han lytter aldri til meg.
Spør: Har han virkelig aldri hørt noe du har sagt?

• Utsagn: Jeg har alltid rett.
Spør: Har det ikke vært én eneste gang hvor du tok feil?

• Utsagn: Det er viktig.
Spør: Hva er det som er viktig?

• Utsagn: Jeg har det dårlig.
Spør: Er alt dårlig? Hva har du det dårlig med? Hvordan dårlig?

• Utsagn: Jeg er frustrert.
Spør: Hvordan frustrert? Hva er du frustrert over? Er det noe som ikke frustrerer deg?

Unngå å generalisere.
✔ Vær konkret og spesifikk.

HVORFOR – Generaliseringer hjelper senderen av budskapet til å forsvinne i mengden og dermed slippe ansvaret for det han/hun har sagt. De kan gjøre det vanskelig å avgjøre om det som sies er myter eller fakta. Samtidig er det ikke til å komme bort fra at de gir en del mennesker en trygg ramme som de definitivt trenger. Generaliseringer kan være et uttrykk for utrygghet dersom de dukker opp på sensitive steder i samtalen.
Nødvendighets- og mulighetsutsagn
HVA – Nødvendighets- og mulighetsutsagn kjennetegnes ved ord som ikke gir oss valg slike som “må”, “er nødt til”, “kan ikke”, “går ikke” og “det er umulig”.
Et utsagn blir brukt som en generell regel.

HVEM – Disse utsagnene finner du mest brukt av regelstyrte mennesker (blå og grønne)

HVORDAN – Her er noen eksempler på nødvendighets- og mulighetsutsagn, samt
spørsmål du kan stille når du møter dem:
• Utsagn: Jeg må gjøre det.
Spør: Hvem sier at du MÅ? Hva ville skje hvis du ikke gjorde det?

• Utsagn: Jeg kan ikke fortelle han hele sannheten.
Spør: Hva forhindrer deg i å fortelle han sannheten?

• Utsagn: Jeg bør gjøre jobben 100 prosent.
Spør: Hva skjer hvis du gjør jobben 90 prosent?

Hilsen fra Kay Ellingsen