Nedenfor har du noe å tenke på når du (dere) kommuniserer. Mål og mening med kommunikasjon mellom oss bør være å skape en «utviklingssamtale», og ikke en «utstøtningssamtale» eller?

la ved noen stemningsbilder til dere, så de visuelle kan forstå de også….

Utelatelser

HVA – Utelatelse oppstår når du fokuserer
vår oppmerksomhet på visse deler av din
opplevelse, og ikke andre. Du overser eller
unngår deler av begivenheten, for eksempel
en gorilla.

HVEM – Vi gjør det alle uten utelatelse ville
bevisstheten blitt overbelastet.

HVORDAN – Her er noen eksempler på
uspesifikke ord og spørsmål du kan stille når
du møter dem:
• Utsagn: Det ble gjort en feil.
Spør: Hvilken feil? Hvem gjorde feilen?
• Utsagn: Jeg håper, at du gjør det ordentlig.
Spør: Hva mener du med ordentlig? Hva
spesielt ønsker du?
• Utsagn: Jeg vil være mer åpen overfor
andre.
Spør: Hva mener du med åpen? Hvordan
åpen? Overfor hvem?
• Utsagn: Det er ikke så greit.
Spør: Hva er det som ikke er så greit? Hva
er det som er ugreit?

Manglende kildehenvisning 

HVA – Manglende kildehenvisning er
utelatelser som ikke forteller hvem som
står bak utsagnet.

HVEM – Gule og grønne har en tendens til å
hoppe over kildehenvisning.

HVORDAN –Her er noen eksempler på
manglende kildehenvisning, samt spørsmål
du kan stille når du møter dem:
• Utsagn: Man må være flink på skolen for å
bli til noe.
Spør: Hvem sier det? Er det riktig for alle?
Hvordan vet du at det er slik?
• Utsagn: Det som kommer lett forsvinner
lett.
Spør: Hvem sier det? Hvordan vet du, at det
er sånn det er?. Manglende kildehenvisning:

• Utsagn: Du skal ikke tro du er noe.
Spør: Hvem sier det? Hvordan vet du, at det
er sånn det er?

Forvrengninger

• Utsagn: Historien ble fortalt til de
omkringstående.
Spør: Hvem er det som forteller historien til
hvem?
• Utsagn: De har beslutningsvegring.
spør: Hva er de redde for? Hva vil de ikke
beslutte?
• Utsagn: Det finnes en fryktkultur
Spør: Hvem er redd for hva?

• Utsagn: Jeg har en dårlig hukommelse. Spør: Hva er det du har vanskeligheter med
å huske?

Tankelesning

HVA – Tankelesning er en type forvrengning
som er grunnløse tolkninger av observasjoner.
Tankelesning som betyr å lese andres
motiver, intensjoner og følelser ut av en persons
kroppsspråk. Den som uttaler seg, tror at
han/hun vet hva en annen tenker eller føler,
uten å ha noe bevis for at så faktisk er tilfelle.

HVEM – Folk som benytter tankelesing, vil
ofte slite med å uttrykke sine egne følelser og
tanker. De forventer at folk bare skal vite hva
de tenker og føler. De med analytisk orienter-
ing (røde og blå) vil i større grad enn de med et følelsesorientert tankemønster benytte
tankelesning fordi de har mindre emosjonell
kompetanse.

HVORDAN – Her er noen eksempler på tan-
kelesning, samt spørsmål du kan stille når du
møter dem:
• Utsagn: Kunden liker meg ikke!
Spør: Hvordan vet du at kunden ikke liker
deg?
• Utsagn: Sjefen synes ikke at jeg gjør jobben
min godt nok.
Spør: Hvordan vet du at sjefen ikke synes at
du gjør jobben din godt nok?
• Utsagn: Kundene liker meg bedre når jeg er
forsiktig med å si hva jeg egentlig mener.
Spør: Hvordan vet du at kundene dine synes
bedre om deg når du holder tilbake hva du
egentlig mener?
• Utsagn: Kunder er redde.
Spør: Hva er kunder redde for? På hvilken
måte påvirker det atferden?
• Utsagn: De sure vil avslå.
Spør: Hvem er “de sure” og hva vil de
avslå?

Forutsetninger

HVA – Forutsetninger er en type forvrengning hvor en bestemt forventning er innbygd i ut talelsen. Uttalelsene har som formål, bevisst eller ubevisst, å få samtalepartneren til å handle på en bestemt måte.

HVEM – Personer med oppsøkende og
påvirkende atferd (røde og gule)

HVORDAN – Her er noen eksempler på
årsaker som blir til effekter, samt spørsmål
du kan stille når du møter dem:
• Utsagn: Gi nå det prisavslaget, så vi kan få
avsluttet handelen.
Spør: Hvem sier at prisavslaget er
avgjørende for handelen? Kjøper kunden
om jeg gir det prisavslaget?
• Utsagn: Hvorfor kan du ikke gjøre noe
riktig?
Spør: Hva får deg til at tro, at jeg ikke kan
gjøre noe riktig?
• Utsagn: Vil du betale med kort eller
kontant?
Spør: Hvem har bestemt at kunden skal
kjøpe? Hvem sier at kunden vil kjøpe i det
hele tatt?

”Er lik”-slutninger

HVA – ”Er lik”-slutninger er en type for-
vrengning hvor vi setter likhetstegn mellom
to utsagn uten at det er grunnlag for det. De
kalles også for “kompleks ekvivalens”.

HVEM – Brukes av alle.

HVORDAN – Her er noen eksempler på ”er
lik” slutninger, samt spørsmål du kan stille
når du møter dem:
• Utsagn: Hvis bare kunden var litt tydeligere,
så ville alt være bra (tydeligere = bra)
Spør: Hvordan vet du at alt blir bra bare
kunden er tydeligere? Hvis kunden var
tydeligere, ville alt vært bra da?
• Utsagn: Min sjef roser meg ikke lenger, jeg
blir nok snart sagt opp (mangel på ros = jeg
blir snart sagt opp)
Spør: Hvordan kan mangel på ros bety at du
snart blir sagt opp? Kunne du være sikker
på få beholde jobben, hvis sjefen roste deg?
Finnes det andre grunner til ikke å rose enn
at du gjør en dårlig jobb? Kan du ta det som
uttrykk for stum beundring?
• Utsagn: Å ringe kunder på lørdager bringer
ulykke (ringe på lørdag = ulykke)
Spør: Har du bevis for det? Hvordan vet
du det? Bringer det lykke å ringe de andre
dagene? Hvilken dag er din lykkedag?
• Utsagn: Kunden ønsker å kjøpe, men har
ikke råd (kjøp = kostnad).
Spør: Er det slik at kunden kommer til å
kjøpe om han/hun synes at det er verdt
prisen? Kjøper kunden om du gir en stor
rabatt?

Sammenblanding av årsak og effekt

HVA – Når årsak og effekt kobles sammen,
forvrenges meningsinnholdet. Den kom-
plekse virkelighet blir forenklet i en slik grad
at den blir ugjenkjennelig. Uttalelsen gjør
også senderen til et offer for hva en annen
gjør eller ikke gjør, eller uttalelsen skaper
en forbindelse som ikke nødvendigvis henger
sammen.

HVEM – Grønne og blå har størst tendens til
å få fraskrive seg ansvar for egne følelser.
Det mest effektive er å ta sjansen på å ta feil.

HVORDAN – Her er noen eksempler på at
årsaker kobles til effekt, samt spørsmål du
kan stille når du møter dem:
• Utsagn: Kunden kjeder meg.
Spør: Hva var det i kundens atferd som
gjorde at du valgte å miste interessen?
Har du noen gang opprettholdt interessen
når kunden har gjort det samme?
• Utsagn: Kunden fikk meg til å føle meg
latterlig.
Spør: Hvordan kan det kunden gjorde vekke
slike følelser i deg? Hva var det kunden
gjorde?

Generaliseringer

HVA – Når du generaliserer, tar du deler av
en opplevelse og bruker den til å representere
hele opplevelsen/erfaringen. Du generaliserer
for å forenkle og gjøre verden mer håndterlig,
men nødvendige nyanser kan gå tapt. Du
bruker gjerne ord og begreper som er over-
ordnede, abstrakte og generelle, for eksempel
”alltid” og ”aldri”. Ord og uttrykk blir brukt
bombastisk som om det ikke finnes noen
unntagelser.

HVEM – Disse utsagnene finner du mest
brukt av de med et generaliserende atferds-
mønster, røde som er grossister på logikk og
gule som er grossister på følelser.

HVORDAN – Her er noen eksempler på
universell generalisering, og spørsmål som
du kan stille når du møter dem:
• Utsagn: Du kommer alltid for sent.
Spør: Har du aldri opplevd, at jeg er
kommet til rett tid?
• Utsagn: Han lytter aldri til meg.
Spør: Har han virkelig aldri hørt noe du har
sagt?
• Utsagn: Jeg har alltid rett.
Spør: Har det ikke vært én eneste gang hvor
du tok feil?
• Utsagn: Det er viktig.
Spør: Hva er det som er viktig?
• Utsagn: Jeg har det dårlig.
Spør: Er alt dårlig? Hva har du det dårlig
med? Hvordan dårlig?
• Utsagn: Jeg er frustrert.
Spør: Hvordan frustrert? Hva er du frustrert
over? Er det noe som ikke frustrerer deg?

Nødvendighets- og mulighetsutsagn

HVA – Nødvendighets- og mulighetsutsagn
kjennetegnes ved ord som ikke gir oss valg
slike som “må”, “er nødt til”, “kan ikke”, “går
ikke” og “det er umulig”. Et utsagn blir brukt
som en generell regel.

HVEM – Disse utsagnene finner du mest
brukt av regelstyrte mennesker (blå og
grønne)

HVORDAN – Her er noen eksempler på
nødvendighets- og mulighetsutsagn, samt
spørsmål du kan stille når du møter dem:
• Utsagn: Jeg må gjøre det.
Spør: Hvem sier at du MÅ? Hva ville skje
hvis du ikke gjorde det?
• Utsagn: Jeg kan ikke fortelle han hele
sannheten.
Spør: Hva forhindrer deg i å fortelle han
sannheten?
• Utsagn: Jeg bør gjøre jobben 100 prosent.
Spør: Hva skjer hvis du gjør jobben 90
prosent?

Lykke til med din «tolkning» av kommunikasjon

Kay