Selv om vi mennesker er utstyrt med de samme fem sansene er det stor forskjell på hvordan vi bruker dem. Noen bruker for ek- sempel øynene mer enn ørene og omvendt. Sansene har med andre ord forskjellig
betoning hos ulike mennesker og det har selvfølgelig en betydning for hvordan vi op- plever verden.

De visuelle vil være mer oppmerksomme på hvordan mennesker ser ut, hvordan
kroppsspråket er og hvordan de beveger seg osv.

Auditivt orienterte mennesker vil være mer oppmerksomme på lyder i sine omgivelser og på tonefallet andre utrykker seg med.

De kinestetiske,, dvs. de som først og fremst benytter følesansen, vil være svært oppmerk- somme på temperatur, berøring osv.
Ikke bare bruker vi sansene forskjellig, vi tenker også forskjellig. Vi bearbeider og registrerer våre sanseinntrykk i indre bilder, lyder, kroppsfornemmelser, lukter og smak- sinntrykk.

Vi påvirkes konstant av utallige inntrykk fra
omgivelsene. En rekke fintfølende organer
registrerer for eksempel lyd, lukt, smak og
berøring, og sender signaler til hjernen, der
de blir analysert. Hver av de fem sansene –
hørselen, synet og føle-, smaks- og luktesan-
sen kan fungere uavhengig av de andre, men
det vanligste er at de arbeider tett sammen.

Synet er hjernens og øyets evne til å fange
opp elektromagnetiske bølger innenfor det
synlige spektrum. Noen forskere betrak-
ter synssansen som to sanser, der den ene
skjelner farger, mens den andre fanger opp
forskjeller i lysstyrke. Inntrykkene fra øynene
blir først opplevde bilder når de behandles i
hjernen.

Hørselen fanger opp lydbølger i luften.
Sammen med følesansen kalles hørselen en
mekanisk sans, fordi lydbølgene setter i gang
en mekanisk prosess. Etter at lydbølgene har
passert en rekke små knokler og membraner, analyserer hjernen den innkomne lyden.
Følesansen fanger opp trykkforandringer via
sanseceller i hudens overflate. De reagerer på forskjeller i trykk og kan slik sende beskjed
til hjernen om påvirkningen. Sansecellene er
fordelt over hele kroppen i hud og slimhinner, og konsentrasjonen av cellene er spesielt høy på fingerspissene, kjønnsorganene og rundt
munnen.

Smakssansen er en av de to kjemiske san-
sene. I munnen og særlig på tungen sørger
et stort antall fintfølende sanseceller for å
skjelne mellom søtt, salt, surt og bittert samt
en femte type smak, den såkalte umami.
(Smaken dannes av aminosyren glutamat,
som særlig finnes i kjøtt.) Hos de fleste men-
nesker er smakssansen sterkt knyttet til
luktesansen.

Luktesansen er i likhet med smakssansen
en kjemisk sans. Men i motsetning til smak,
som har forholdsvis få typer sanseceller, har
luktesansen hundrevis av ulike typer. Hver av dem reagerer mer eller mindre på en bestemt lukt.
Når vi i løpet av oppveksten får et språk i form av ord, føyes den indre dialogen til de øvrige
indre prosessene slik at vi har minst seks
måter å bearbeide virkeligheten på.

Den ytre virkeligheten, som vi mottar gjennom sansene, er med andre ord representert
1) visuelt, 2) auditivt, 3) kinestetisk,
4) olfaktorisk (lukt), 5) gustativt (smak)
og 6) verbalt i form av et indre språk.
I nevro-lingvistisk programmering (NLP)
kaller vi de indre bildene for det visuelle
representasjonssystem (V), de indre lydene
for det auditive representasjonssystem (A) og
kroppsfornemmelsene for det kinestetiske
representasjonssystem (K). Den indre dialo-
gen, det vi tenker i ord og setninger, kaller vi
det auditivt digitale representasjonssystem
(AD)

Grunnen til at vi kobler den indre dialogen
med det auditive er at vi så å si hører vår egen
indre stemme eller lytter til våre egne tanker.
Digitalt betyr her at setningene består av
sekvenser av ord. Enten er ordene der eller
så er de ikke der i motsetning til i det auditive
system hvor lydene er analoge, dvs. at tempo,
klang, volum kan ha flytende overganger.
Personer med forskjellig betoning av
representasjonssystemene vil ha svært
forskjellige måter å tenke, føle og handle på.

Hvis vi ønsker å forstå våre medmennesker
bedre, og være i stand til å skape god kontakt
med dem, kan det være nyttig å ha kunnskap
om representasjonssystemene.

Vi har 6 represen-
tasjonssystemer å bearbeide virkeligheten
med. Spørsmålet er hvordan vi primært
oppfatter og bearbeider den ytre verden inne
i oss selv.