Et godt samarbeid mellom venstre og høyre hjernedel er en forutsetning for å utnytte flest mulig av sinnets samlede ressurser.

Begge hjernehalvdelene arbeider på ulike måter med ulike oppgaver og spesialiteter. Vi trenger begge disse sidene for å fungere på vårt beste med de ressursene vi sitter inne med. Hjerneforskning i forhold til virkningen av tilgang til en av hjernehalvdelene alene viser hvordan ensidig hjernetilgang sterkt begrenser livsutfoldelsen.

Naturlige prosesser i løpet av barnets første leveår er med på å koble begge av hjernehalvdelene sammen på en måte som gjør dem funksjonelle sammen, selv om de arbeider med ulike forutsetninger.

Et fantastisk nervenettverk fungerer nærmest som et kommunikasjonssentral med tråder som forbinder nervecellene sammen. På denne måten kan en nervecelle ha forbindelse med mange tusen andre celler. Disse trådene fungerer på den måten at de vokser eller trekker seg tilbake ettersom de blir brukt eller ikke. Det er hjernens egen økonomiprinsipp.

I løpet av menneskets fysiske og mentale utviklingsprosess blir disse forbindelsene forsterket eller forminsket, alt ettersom hvordan kvaliteten av den mentale og fysiske stimuleringen pågår i løpet av livet.

Overstimulering av en av hjernehalvdels aktiviteter vil kunne føre til understimulering av den andre, der følgene er noe mindre enn optimal hjernehalvdel- integrering. Det vil si at de ikke kommuniserer så godt sammen som de kunne. Overstimulering av logiske ferdigheter er nok til å skape en merkbar misforhold i tilgangen til hjernens kreative ressurser!

Spesielle bevegelsesmønstre kan også bidra til forverring av hjernehalvdel-integrering. Konsekvensene av mangelfull integrering kan føre til læringsvansker, mangelfull rytmesans, stamming, sterke humørsvingninger, følelser uten tilgang til logikk, logikk uten tilgang til følelser, problemer med sosial tilpasning og mye annet som, på arbeidsplassen, fører til problematiske situasjoner for den enkelte og berørte medarbeidstakerne.

Mange av disse problemene er faktisk lett å gjøre noe med ved noen spesielle øvelser som innebærer sakte diagonale kroppsbevegelser som stimulerer nervecellene til å vokse nye tråder som kobler seg opp til flere andre celler. Kroppen og hjernen arbeider sammen i dette tilfelle for å vedlikeholde gamle og skape nye forbindelser. Virkningen er noe av den samme som å strekke nye telefonledninger i et sentral som er overbelastet fra før.

Mange psykologiske (store og små) problemstillinger kan sterkt forbedres ved denne teknikken.
Hjernen har fire forskjellige arbeidsrytmer

Begge hjernehalvdelene har forskjellige frekvenser eller hjernebølgesvingninger som de arbeider etter. Som en generalisering kan vi si at den dominerende hjernedel fungerer best mellom 10 og 35 svingninger per sekund, mens den ikkedominerende hjernedel fungerer best mellom ca. 0.5 og 12 svingninger per sekund.

Alt i alt er det fire forskjellige frekvenssoner som skiller mellom forskjellige typer av hjerneaktivitet –

• Beta bølger (mellom ca. 12 og 35 svingninger per sekund) som er typisk for venstre hjernedelaktiviteter som våken oppmerksomhet og snakking,

• Alpha bølger (mellom ca. 7.5 og 12 svingninger i sekund) som er typisk for når vi lukker øynene og begynner å dagdrømme.

• Theta bølger (mellom ca. 4 og 7 svingninger i sekund) som er typisk for drømmeaktivitet, kreative gjennombrudd og enkelte naturlige «hypnotiske» fenomener.

• Delta bølger (mellom 0.5 og 4 svingninger) som er typisk for dyp søvn.

Fysisk og språklig aktivitet virker stimulerende på hjernens dominerende side. Når vi har behov for utvidet tilgang til egenskapene på hjernens kreativ side er ord og fysisk aktivitet faktisk en ulempe. Da trenger vi å dempe aktivitetsnivået, stoppe opp med ord og kanskje lukke øynene en stund.

Det er derfor Bill Gates i Microsoft har bedt sine medarbeidstakerne jobbe mindre for å jobbe bedre. Han ønsket flere innovative resultater.
Kay Ellingsen NBA

91721000