“Sa du det jeg trodde at jeg hørte at du mente?” spurte vi i min familie. Noen ganger
følte vi behov for å sjekke om vi hadde oppfattet riktig. Hvorfor reagerer to mennesker
som mottar samme informasjon ulikt? Svaret er at vi er filtrerer informasjonen vi mottar
med unike filtre. La oss se på hvordan filtrene fungerer.

I kommunikasjonen mellom mennesker endres meningsinnholdet
på tre knutepunkter som du selv kan påvirke;
1. Å si klart og presist det vi selv mener
2. Å forstå klart og presist det andre mener
3. Å få andre til å forstå det vi selv mener klart og presist.

Vi har åtte filtre
1) sørge for stabilitet og 2) bidra til at informasjonen bearbeides på en slik måte at den passer med tidligere erfaringer og kunnskaper. Filtrene er automatiske, men de
lar seg utforske. Det er summen av filtrene som bestemmer våre atferdsmønstre, dvs. om vi blir røde, gule, grønne eller blå.

Vi kan dele inn filtrene åtte i ulike kategorier:
De tre første filtrene er i utgangspunktet ubevisste prosesser.

1) Utelatelser
HVA – Utelatelse oppstår når du fokuserer vår oppmerksomhet på visse deler av din opplevelse, og ikke andre. Du overser eller unngår deler av begivenheten.

2) Forvrengninger
Forvrengning opptrer når vi feiltolker våre inntrykk av en begivenhet.

3) Generaliseringer
Den tredje kategorien filter er prosesser som vi kaller generaliseringer. Vi trekker generelle konklusjoner basert på et altfor spinkelt grunnlag, for eksempel konkluderer vi med at alle kunder hater å bli ringt til basert på en sur kunde. La gå at det var den første – og eneste – kunden, men i din verden hater alle kunder telefonselgere. Dette gjør det enklere for deg å forholde deg til den informasjonen som kommer til deg, men det er med på å skape et unyansert bilde av verden. Du kan lett få telefonskrekk av slikt. Stereotypier kan både hemme og fremme din måloppnåelse.

De tre første filtrene (utelatelser, forvrengninger og generaliseringer) gjør jobben sin automatisk og uten at bevisstheten nødvendigvis er koblet inn. Slik unngår hjernen å bli overbelastet. Ulempen er at relevant informasjon kan filtreres bort.

De fem neste filtre er mer tilgjengelige og direkte påvirkbare for bevisstheten:

4) Metaprogrammer
Åtte metaprogrammer preger oss
Metaprogrammene kan vi dele i to like store grupper:
I. Programmer for engasjement
II. Programmer for atferd.

Alle programmene er delt i to motstridende mønstre fordi alle vil foretrekke enten det ene
eller det andre programmet. For eksempel er programmet for atferd delt i pågående eller avventende atferd. Det går ikke å være pågående og avventende samtidig. Men det er mulig å ha ulik styrke i sin pågående eller avventende atferd.
Og du kan veksle mellom pågåenhet og avventende atferd, for eksempel kan du stille et pågående spørsmål og avvente svaret i lang tid.

5) Verdier
Den femte typen filtre er dine verdier. Stort sett er verdier evalueringsfiltre. Du filtrerer bort tanker, ord og handlinger som strider mot dine verdier. Det er således ikke dine handlinger du evaluerer. Det er din bevissthet om dine handlinger du vurderer. Filtrene bestemmer om du anser dine handlinger som gode eller dårlige, om det du gjør er riktig eller galt, og de avgjør hva du føler om det du gjør. Mange vil oppleve at din evne til å yte service avhenger av dine verdier. Hvordan du definerer salg og service, kan stride med eller bygge opp under dine verdier.

6) Overbevisninger
Du vet at overbevisningsfilteret brukes når du sier “kan, må, bør og skal”. Du bruker de modale hjelpeverbene: Det kan du ikke gjøre. Du må oppføre deg slik og sånn. Sånt bør man ikke si. Nå skal du høre! Sant å si så er overbevisninger et helt sett med filtre, siden vi strengt tatt har et filter for hver overbevisning. Overbevisninger er generaliseringer om hvordan verden er. De avspeiler ”sannheten” om hvordan vår verden ser ut. De gir oss kraft til å nå våre indre ressurser.

7) Minner
Det syvende filteret er våre minner. Noen psykologer hevder at jo eldre vi blir, desto mer handler vi i samsvar med mønstre som er formet av tidligere minner, og at nåtiden spiller liten rolle i hvordan vi handler. Suksesshistorier bygger selvtillit og pågangsmot jo eldre vi blir.

Følelsene du har daglig, er resultat av hvordan du har valgt å assosiere til dine opplevelser. Det gjelder både de du faktisk har opplevd og de du bare har opplevd i dine fantasier. Har et minne festet seg, er hjernen påfallende pinglete til å huske hvor det kom fra. Opplevelsene vil være en del av ditt tillærte mønster som ofte ligger lagret i din underbevissthet

8) Tidligere beslutninger
Det åttende filteret, som er forbundet med minner, er tidligere beslutninger. Der er avgjørelser som vi har tatt tidligere. Beslutninger kan skape overbevisninger, men ulempen med mange av dem er at de blir tatt på et ubevisst plan og på et tidlig tidspunkt i livet. Grunnlaget for beslutningene er glemt. Likevel følger de oss resten av livet, som om vi ikke kan unnslippe dem, og preger våre tanker og handlinger.

Skal du endre oppfatning, må du endre filtrene. Enten må du tette åpne filtre eller så
må tette filtre åpnes. Poenget er at du kan bruke dette mentale hjernekartet til å komme ut av ethvert problem i ditt liv. Det handler om justering av hvor mye du slipper gjennom de ulike filtrene dine.

Hvordan justerer du dette i dag?
En enkel øvelse er å sette opp ei liste over alt du må gjøre – en MÅ-liste. Så setter du opp ei liste over alle oppgavene du vil gjøre – en VIL-liste. Etter at du har gjort det, kan du se om du kan flytte noe fra MÅ-lista til VIL-lista. Du vil oppdage at det er oppgaver som du helt sikkert trodde du måtte, men som det viser seg at du vil. Og så kan du jo reflektere over hva det er som gjør at MÅ-lista var så mye lenger og lettere å sette opp enn VIL-lista! Kanskje får du øye på noe du vil, som du tidligere blokkerte for. Faren er at du blir for lite kritisk og overser avgjørende informasjon.

Kay Ellingsen