Mye tyder på at emosjonell intelligens er den mest betydningsfulle måten å være intelligent på. Det er evnen til å styre kraften inne i oss for å få til det vi vil.

En oppsummering – hva praktisk kunnskap om menneskets indre samspill kan brukes til

Denne korte introduksjon til det skjulte indre samspillet impliserer en mengde forskjellige muligheter til utvikling og forbedret selvstyring av tanker, følelser og opplevelser.

Vi vil gjøre noen av disse implikasjonene mer tydelige i denne seksjonen. Ethvert menneske har langt større muligheter til å utøve positiv innflytelse over seg selv og andre når de har praktisk kjennskap til bruksanvisningen for sine ressurser.

Som vi Det krever verken eksepsjonelle intellektuelle eller kreative ferdigheter for å kunne bruke. Kunnskapen er viktig blant annet fordi den gjør tilgjengelig en rekke ferdigheter som fremmer emosjonell intelligens.

Mye tyder på at emosjonell intelligens er den mest betydningsfulle måten å være intelligent på. Det er evnen til å styre kraften inne i oss for å få til det vi vil. Det utgjør forskjellen mellom gode og dårlige kommunikasjonsferdigheter, og sosial dyktighet.

Den mellommenneskelige siden ved kommunikasjon og samspill er langt enklere å håndtere når det er en grunnleggende forståelse for hovedtrekkene i hvordan mennesker fungerer og henger sammen på innsiden.

Ved å koble sansesystemene opp til tanker, følelser og verbale uttrykk, får vi et håndfast grep på sinnets grunnleggende kommunikasjonsmetode. Dette er særlig tilfelle i kombinasjon med kunnskap om hjernens todelte virkemåte og bevisste og ubevisste spilleregler og forutsetninger.

Vi får innside informasjon om aktiviteter og sinnstilstander som ellers bare kan beskrives med ord som merkelapper. Menneskets egenopplevelse av identitet får dermed en struktur som kan påvirkes på direkte og positive måter gjennom bevisstgjøring av den sansebaserte sammensetningen. Likedan er det med hensyn til hva vi tror på og hvilken verdier vi innehar. Disse har også en sansebasert sammensetning som kan bevisstgjøres og justeres direkte.

Motivering, for eksempel, avkles til en spesifikk sansebasert strategi – en bestemt rekkefølge av sanserepresentasjoner (bilder, lyder, følelser og indre dialog) som kan kartlegges med filter på øynenes bevegelser, språkmønstre, osv. Ved å sammenlikne strukturen av «motivasjon» mellom motiverte og ikke motiverte mennesker blir forskjellen svært tydelig. Mysteriet rundt denne forskjellen forsvinner og den som ønsker sterk motivering trenger bare å bruke den samme strukturoppskriften til den som er motivert – uansett sammenheng.

Opplevelser som redsel, angst, fobier, frykt, sårhet, m.m. har også en struktur som kan bevisstgjøres, kartlegges og arbeides med på direkte og konstruktive måter.

Menneskets opplevelse av tid er også en del av mysteriene som gir fra seg sine hemmeligheter. Hjernen må ha en spesifikk metode for å sortere mellom det som skjedde i går, for en uke siden og i fjor. Den har også en måte å skille mellom morgendagens gjøremål og det som kommer om et år fra nå. Denne strukturen er hos de aller fleste mennesker basert på en normalt ubevisst bruk av bilder med ulik struktur. Denne struktureringen kan innta mange forskjellige former der hver gir ulike virkninger og opplevelser av tid.
Kay Ellingsen NBA

917 21000