Ledende spørsmål:
Eksempel: Du er vel godt fornøyd med løsningen?! Svaret er innebygd i spørsmålet. Derfor forteller den slags spørsmål mer om den som spør enn den som svarer.
Lukkede spørsmål:
Eksempel: Er du fornøyd med løsningen? Svaret gir i utgangspunktet bare svarmulighetene: Ja, nei eller vet ikke. Bruker du slike spørsmål får samtalen lett karakter av et forhør.
Presiserende spørsmål:
Eksempel: Vil det si at det trengs en annen løsning? Dette er et lukket spørsmål, men en spesiell variant som minner den som svarer om hva samtalen dreier seg om. Dette virker styrende på samtalen.
Åpne spørsmål:
Eksempel: Hva vil du fortelle om den aktuelle situasjonen? Svareren har mange svarmuligheter. Hun/han kan selv velge svaret.
Derfor må du gi den spurte god tid til at tenke seg om. Svarene på åpne spørsmål kan være lange, men de gir deg ofte mye informasjon både i det som blir sagt og i det som ikke blir sagt. Det ligger også viktig informasjon i måten ting blir sagt/ikke sagt .
Hvordan spørsmål:
Eksempel: Hvordan mener du vi skal angripe det? Spørsmålet gir mulighet til utdypning og styrer samtalen inn mot det som ønskes utdypet.
Påpeke motsigelser:
Eksempel: Før sa du at du var fornøyd med løsningen, men nå høres det ut som om du ikke er helt fornøyd likevel.
Spørsmålet påpeker motsigelser i det som er sagt. Denne type spørsmål er viktige hvis du ønsker at samtalen skal være en fremadskridende erkjennelsesprosess
Du må være forberedt på tenkepauser etter slike spørsmål. Kanskje har den som svarer aldri tenkt over dette før – eller på denne måten.
Pauser:
Du skal ikke være redd for pauser selv om disse oppfattes som pinlige av noen. “Kunst er pauser – stor kunst er store pauser”. (John T.Hansen)
En pause blir ofte oppfattet som et spørsmål eller en oppfordring til å utdype det som er sagt. Det er ofte etter pauser at samtaler beveger seg et lag dypere.
I pausen får personen mulighet til å tenke videre så du bør ikke stoppe tanken med et nytt spø rsmål for raskt.
Dobbelte spørsmål – dobbelt innhold: To spørsmål på én gang bør du unngå. Du får som regel kun svar på det siste – eller så ved du ikke alltid hva du får svar på.