
Det er kun et spÞrsmÄl Ä finne ut hva de er motivert for.
Hva brenner du for?
Hva jager du etter?
Hvilke Ăžnsker har du?
Hvilke drĂžmmer har du?
Mange tĂžr ikke tenke tanken og sliter med Ă„ finne ut hva de egentlig vil/er motivert for. Da kan du spĂžrre:
Hva frykter du?
Kunsten er Ä tenke de fortrengte «det gÄr ikke tankene». Hva er det du ikke tÞr tenke pÄ? Ikke tÞr si hÞyt? Ikke engang hviske sÄ bare du selv hÞrer det? Tenk deg at du ikke har noen begrensninger, at du er rik nok, har tid nok, er fullstendig fri og uten forpliktelser, hva vil du da Þnske Ä bruke dine 700 800 livstimer til? (Kalkylen er basert pÄ at du blir 80 Är).
Vi skiller mellom indre og ytre motivasjon.
Indre motivasjon: Aktiviteten starter og holdes ved like av interesse for selve oppgaven â kalles ofte ogsĂ„ for naturlig motivasjon –
selvmotivering.
Ytre motivasjon: Aktiviteten starter og holdes ved like ved utsikter til Ä oppnÄ belÞnninger eller mÄl som er selve oppgaven uvedkommende. Det kalles ofte for kunstig motivasjon for eksempel bonusordninger.
BĂ„de indre og ytre motivasjon har til felles at de er lystbetonet â enten vi snakker om en indre glede ved et gjĂžremĂ„l â eller hĂ„p om en framtidig belĂžnning.
LÊr dine medarbeideres mÄl Ä kjenne.
Mange anerkjente forskere mener at 40 prosent av vÄre trekk er medfÞdt, og at vi ut fra dette utvikler noenlunde faste mÞnstre av atferd. Vi blir altsÄ noksÄ forutsigbare i like situasjoner. VÄre strategier bygger pÄ hvilke typer mÄl vi helst vil nÄ og hvilke ubehagelige spenninger vi vil unngÄ.
VÄr atferd pÄvirkes av vÄre drÞmmer og vÄre frykter. De fire mÄl og frykt-temaene er:
1. Den rÞde Þnsker Ä fÄ best mulig resultat, og Ä ha kontroll pÄ arbeidssituasjonen.
Frykten er Ă„ bli utnyttet og Ă„ miste kontrollen.
2. Den gule Ăžnsker Ă„ vĂŠre sosialt akseptert, godt likt av andre. Frykten er Ă„ bli avvist,
utestengt og upopulĂŠr.
3. Den grĂžnne Ăžnsker om Ă„ ha trygghet og
stabilitet. Frykten er brÄ endringer og tap av stabilitet.
4. Den blÄ Þnsker Ä ha hÞy standard og hÞy presisjon i det han/hun produserer.
Frykten er avvik fra standarden og Ä fÄ kritikk for utfÞrt arbeid.
NÞkkelen til dine medarbeideres mÄl, kan ligge i frykten. Du skal bare snu fortegnet.
Frykter du avvisning, er det din drĂžm Ă„ bli populĂŠr og berĂžmt. Frykter du fattigdom, kan drĂžmmen vĂŠre et liv i rikdom og luksus. Frykter du Ă„ miste kontrollen, kan drĂžmmen bli alt som gir deg frihet og et ubekymret liv.
Frykter du kritikk, kan drĂžmmen bli Ă„ imponere dine venner og bli noe stort.
De som lykkes, er de som gir slipp pÄ det negative fryktbelastede
bildet og holder fast ved det positive lystbetonte bildet.
Hva skjer med Ăžkonomien til selgeren om salget Ăžker med 50 prosent? SpĂžr du dine
selgere om det, da kommer Ăžnskene frem
â Ăžnskene som de ikke har rĂ„d til, Ăžnsker som de ikke har turt Ă„ Ăžnske seg fordi de har trodd at de var umulige Ă„ oppnĂ„. Det kan vĂŠre Ăžnsker om en toppleilighet, stĂžrre bolig, flere barnerom, bedre bil, hytte med strandlinje og egen brygge eller hytte midt i skibakken.
Om din medarbeider sliter med Ä visualisere sitt mÄl, kan vedkommende ha en skjult depresjon.
Det er en utfordring Ă„ vĂŠre entu-
siastisk eller sterkt motivert om du ser mÞrkt pÄ livet. PÄ den andre siden er det vanskelig Ä se svart pÄ det nÄr du gjÞr noe du virkelig verdsetter og liker.
Kay Ellingsen đ