Mennesket har en utrolig evne:
Vi kan reise i tid uten å bevege oss en meter.
Vi kan sitte stille i en stol, men mentalt være tilbake i en smertefull opplevelse fra 10 år siden – eller fremme i en fremtid som ennå ikke eksisterer.
Det fascinerende er dette:
Mange av problemene mennesker bærer på skjer ikke i nåtid.
De skjer i hukommelsen eller i fantasien.
Hva om vi ikke hadde hatt hukommelse?
Tenk deg et menneske uten minner om nederlag, avvisning, svik eller frykt.
Hvor mange problemer ville da eksistert?
Mye av vår mentale smerte kommer fra at hjernen hele tiden henter frem gamle erfaringer og bruker dem som “bevis” for hva som kommer til å skje videre.
Et menneske som har blitt avvist én gang, begynner å forvente avvisning.
Et menneske som har mislyktes økonomisk, begynner å se fremtidige tap.
Et menneske som har opplevd svik, begynner å tvile på mennesker som ennå ikke har gjort noe galt.
Hjernen forsøker egentlig bare å beskytte oss.
Men ofte skaper den fengselet den prøver å redde oss fra.
Hjernen er negativt programmert
Mennesket er biologisk laget for å oppdage fare.
For tusenvis av år siden var dette nødvendig for overlevelse.
Den som overså farer, døde.
Den som oppdaget dem tidlig, overlevde.
Problemet er at den samme mekanismen fortsatt er aktiv i dagens samfunn.
Derfor husker mennesker ofte:
- kritikk sterkere enn ros
- nederlag sterkere enn suksess
- smerte sterkere enn glede
- frykt sterkere enn trygghet
Hjernen lagrer negative hendelser med ekstrem styrke fordi den tror informasjonen kan redde oss senere.
Men konsekvensen er at mange mennesker lever mer i gamle følelser enn i virkeligheten som faktisk skjer akkurat nå.
Fremtiden blir konstruert av gamle minner
Det virkelig spesielle er dette:
Mennesker kan skape frykt for hendelser de aldri har opplevd.
Vi tar gamle erfaringer og projiserer dem inn i fremtiden.
“Dette kommer sikkert til å gå galt.”
“Jeg kommer sikkert til å bli forlatt igjen.”
“Det blir sikkert vanskelig.”
“Jeg er nok ikke god nok.”
Men fremtiden finnes ikke ennå.
Likevel reagerer kroppen som om katastrofen allerede har skjedd.
Hvor sprøtt er ikke det?
Vi kan bli stresset av noe som ikke eksisterer.
Vi kan få angst av tanker.
Vi kan føle nederlag før vi i det hele tatt har prøvd.
NLP og hvordan mennesker programmerer seg selv
Innen Neuro-Linguistic Programming snakker man mye om hvordan språk, tanker og indre bilder påvirker vår opplevelse av virkeligheten.
Mennesker repeterer ofte:
- indre negative filmer
- gamle følelsesmessige mønstre
- begrensende språk
- tidligere identiteter
Over tid blir dette automatiske programmer.
Hvis et menneske hele tiden sier:
“Jeg får aldri til ting”
vil hjernen begynne å lete etter bevis på akkurat dette.
Fokus styrer følelser.
Følelser styrer handlinger.
Handlinger skaper resultater.
Derfor lever mange mennesker ikke i virkeligheten —
de lever i sin egen mentale tolkning av virkeligheten.
Nåtid er ofte mye tryggere enn tankene våre
Det mest interessante er kanskje dette:
Akkurat nå, i dette øyeblikket, er mange mennesker egentlig trygge.
Men kroppen deres reagerer fortsatt på:
- gamle minner
- gamle følelser
- gamle historier
- fremtidige fantasier
Man kan ligge hjemme i sofaen og kjenne stress for noe som kanskje aldri kommer til å skje.
Det betyr ikke at følelsen er falsk.
Den føles ekte.
Men det betyr at tanker ikke alltid er sannhet.
Kanskje frihet handler om dette
Kanskje mental frihet ikke handler om å kontrollere hele livet.
Kanskje det handler om å forstå:
- at tanker ikke alltid er fakta
- at fortiden ikke nødvendigvis er fremtiden
- at hjernen ofte prøver å beskytte oss med gamle programmer
- at mennesker kan omprogrammere fokus, språk og mentale mønstre
For når mennesker begynner å endre hva de fokuserer på,
begynner de ofte også å endre hva de føler mulig.
Og kanskje er det akkurat der livet begynner å forandre seg.
Kay Ellingsen
📞 915 39000
kay.elling@gmail.com
KayEllingsen.no
HeadHunterNorge.no
Kay Ellingsen 