Større innsikt i hva tanker, følelser og kjemien i mellommenneskelige relasjoner egentlig består av er et skritt i riktig retningen til bedre samarbeid mellom mennesker i og utenfor bedriften, bedre psykisk velvære og et bedre psykososialt arbeidsmiljø.

Vi ønsker å gi den enkelte en liten innføring i noe av den innsikten med denne seksjonen. Vi starter med den personlige siden ved tilværelsen for så å bygge videre til noe av de mellommenneskelige perspektivene.

Vi fortsetter med helhetlig systemtenkning også når vi tar for oss den menneskelige siden av tilværelsen og tilknytningen til det psykososiale arbeidsmiljøet. Forståelsesmodellen vi her presenterer er kanskje annerledes enn den du har fra før. Hvis det er tilfelle, vil vi invitere deg til å vurdere dette materialet med et filter for utvidelse av valgmuligheter i forhold til hva du og andre kan gjøre for å påvirke tilværelsen på en positiv måte.

Hva er bevisst og ubevisst hos oss mennesker?

En helhetlig forståelse av mennesket på innsiden må nødvendigvis omfatte bevisste og ubevisste prosesser og forholdet mellom disse. Derfor finner vi det nødvendig å definere disse begrepene og informere litt om hvordan disse fungerer på en praktisk måte.

Begrepene «bevisst» og «ubevisst» defineres på følgende måter:
* Bevisst oppmerksomhet – Det nivået av oppmerksomhet som mennesket er i stand til å bearbeide med sine logiske evner i øyeblikket. Det vil si, det du er oppmerksom på her og nå.

* Ubevisst oppmerksomhet – Det nivået av oppmerksomhet som mennesket er i stand til å bearbeide automatisk og utenfor bevisst oppmerksomhet. Ubevisst oppmerksomhet kan tenkes på som «før-bevisst» oppmerksomhet fordi alt du er bevisst oppmerksom på i øyeblikket var du først ubevisst oppmerksom på.

Du trenger begge nivåene av oppmerksomhet i et harmonisk samspill for å kunne utnytte dine ressurser og fungere på ditt beste. Bevisst og ubevisst oppmerksomhet influerer hverandre og danner et grunnlag for mange forskjellige personlighetsmønstre. Ved å forstå denne siden av sinnets funksjoner kan du bruke begge nivåer av oppmerksomhet mer fordelaktig.

Uansett hva du er oppmerksom på i øyeblikket, vil det alltid være en stor andel tilgjengelig informasjon som du ikke er i stand til å være bevisst oppmerksom på. I grove trekk er viktighet og signalstyrke de to elementene som er med på å bestemme hva vi er oppmerksom på og hva som er ubevisst.

Styrken i bevisst oppmerksomhet kommer ved menneskets evner til å flytte på denne oppmerksomheten. Dette fenomenet gjør vår bevisste oppmerksomhet sammenlignbar med hvordan det er å stå i et stort mørkt lokale der vi har 7 lommelykter til bruk for å oppleve lokalet eller deler av det. Bare deler av det blir belyst til enhver tid.

Du er neppe oppmerksom på følelsen under din venstre fot før du leser denne setningen. Den delen av din oppmerksomhet var rett og slett ubevisst.

I forhold til de betydelige begrensningene menneskets bevisste sinn har i forhold til oppmerksomhet, er egenskaper og ferdigheter betydelig overdrevet i alminnelig tenkning. Det virker som om det bevisste sinnet har lett for å ta æren for mange evner og funksjoner som egentlig tilhører ubevisst oppmerksomhet.

Et typisk utslag av denne tenkningen er redsel for å «miste kontrollen», som egentlig betyr at bevisst oppmerksomhet overstyrer ubevisste funksjoner og oppgaver. Det er paradoksalt at denne holdningen faktisk gir minst kontroll over livet. Det er bedre å kontrollere at et sunt samspill mellom ubevisst og bevisst oppmerksomhet tillates å være en del av dagliglivet.

En viktig funksjon ved bevisst oppmerksomhet er å tenke logisk gjennom informasjonen og sortere det på en nyttig måte.

Ubevisst oppmerksomhet er en forutsetning for å leve. Dette nivået av oppmerksomhet tillater deg å kjøre bil, bevege kroppen, puste, opprettholde livsfunksjoner, lese, forstå språk, m.m. med eller uten bevisst innblanding.

Ubevisst oppmerksomhet har veldig annerledes spilleregler og funksjonsområder. Viktig å vite i denne sammenheng er at dens oppgave er å være som en autopilot. Den gjør de største delene av dine funksjoner helt automatisk. Den er også på din side. Den er brukervennlig når du vet litt mer om hvordan den arbeider.

En fin måte å forstå det hele på er å tenke deg selv som om du er et stort skip. Kroppen din er skipet. Skipets kaptein er ditt bevisste sinn. Skipets autopilot er ditt ubevisste sinn. Din suksess som kaptein forutsetter innsikt i skipets autopilot, dens evner, virkemåter og kontrollsystem. Da kan du sette opp autopiloten på den måten som passer deg best, så du kan ta deg av andre viktige oppgaver.
Virkelighet

De aller fleste mener de har et begrep om virkeligheten. Den allmenne oppfatningen om at virkeligheten er noe vi deler med andre er en sannhet med visse modifikasjoner. «Objektivitet» og «objektive» oppfatninger er i virkeligheten en illusjon.

Faktum er at ingen mennesker er i stand til å vite hva virkeligheten egentlig består av fordi vi bare kan oppleve virkeligheten gjennom sansene våre og de er svært subjektive.

Alle mennesker har et begrenset sanseapparat. Alle har også visse begrensninger i forhold til hva vi oppfatter til forskjellige tider, bevisst og ubevisst.

Virkelighetsopplevelsen er til enhver tid begrenset – ufullstendig. Begrepet kartet og terrenget brukes for å beskrive dette fenomenet i enkelte kretser. Virkeligheten hos et hvert menneske er sammenlignbart med et kart over terrenget. Kartet og terrenget vil aldri bli det samme. Kartet bare representerer terrenget.

Et viktig poeng i denne sammenheng er:
Det er generelt ikke virkeligheten som gjør livet som det er. Kvaliteten av virkelighetsoppfatningen bestemmer om vi oppfatter begrensninger eller muligheter og handlefrihet.

Dette er et fint sted å starte når vi skal undersøke hvordan vi fungerer på innsiden og hva vi selv kan gjøre for å fungere på enda bedre måter. Prosessene som former virkelighetsopplevelsen er egentlig lette å forstå. De kan brukes for å påvirke kvaliteten av virkelighetsopplevelsen, læring og resultatene av handlinger.

Kvalitetsoppfatningen av det psykososiale arbeidsmiljøet vil alltid være subjektiv og personlig. Noen vil oppfatte destruktiv stress der andre oppfatter spennende utfordringer. Enkelte oppfatter umenneskelige krav når andre trives. Poenget er at alle opplevelser er sanne for den som opplever dem. Når vi forstår mønstrene som ligger til grunn for disse opplevelsene, kan vi bruke disse for å skape positiv utvikling. Vi øker selvstyringsmulighetene av livets mange oppgaver og utfordringer.

ha en bevisst aften

h Kay Ellingsen