Det du tror er virkeligheten, er egentlig en modell som hjernen din har konstruert.

 

Ved å forstå følelser og motivasjon gir det oss grunnlag for å forstå hvorfor folk endrer seg, eller ikke endrer seg

Det er gode grunner til å hevde at hjernen lager en modell av virkeligheten. Den modellen er blant annet basert på innkommende sanseinntrykk, som blir koblet med personlige interesser og tidligere erfaringer. Det betyr i praksis at hvert enkelt menneske går rundt med sin egen, personlige modell av virkeligheten.

– Det er heldigvis slik at din og min hjerne-modell av virkeligheten stemmer noenlunde godt overens. Men når du ser på alt det merkelige som enkelte mennesker kan få seg til å tro på, og gjøre, skjønner du at noen blant oss går rundt med svært merkelige modeller, kommenterer Einevoll.

Hjernen får ikke med seg alt som skjer

Men hva betyr det egentlig at hvert enkelt menneske lager sin egen, personlige modell av virkeligheten?

To personer som har opplevd akkurat den samme hendelsen, kan etterpå fortelle to ulike versjoner av det som skjedde. Men, selv om søsteren din og du selv husker to helt forskjellige versjoner av dramaet under den berømte familiesammenkomsten for noen år siden, er det ikke slik at den ene lyver.

– Det som isteden har skjedd, er at begge har lagt vekt på det som virket mest interessant, eller ga de sterkeste følelser, ut fra egen personlighet og erfaringer. Hjernene deres har lagd og lagret ulike modeller av det som foregikk, sier Einevoll.

Hjernen og bevisstheten har klare begrensninger. Det er rett og slett umulig å lagre de enorme informasjonsmengdene som kontinuerlig strømmer inn i hjernen fra sanseorganene våre. Derfor blir mesteparten av denne informasjonen rett og slett ignorert.

Det kan være farlig å ignorere informasjon, så derfor har hjernen utviklet en rekke snarveier som brukes for å finne fram til den viktigste informasjonen. Likevel er det slik at hver hjerne utvikler sine egne snarveier.

Hjerneforskerne har også avlivet en populær forestilling om at hjernen fungerer som et slags videokamera med enorm lagringskapasitet, og at alle minner egentlig kan hentes nøyaktig fram igjen ved hjelp av hypnose. Slik er det ikke. Hjernen har rett og slett ikke kapasitet til en så enorm datalagring gjennom mange år.

– Det er åpenbart at hukommelsen er veldig selektiv. Jeg for min del husker for eksempel ikke hva jeg hadde til lunsj i forrige uke, og det er jeg glad for. Det hadde vært veldig slitsomt å huske alt mulig. Hjernen din lagrer blant annet ikke handlinger som er blitt helt automatisert – og der har du forklaringen på at du av og til må gå tilbake for å sjekke om du har låst døra, sier Einevoll.

De fleste sanseinntrykk blir faktisk ikke engang lagret i hukommelsen – og de som blir lagret, blir først bearbeidet på en måte som kan være temmelig kreativ.

– Psykologer som har forsket på dette mener at hjernen rett og slett kan sammenliknes med en kreativ filmregissør.

For mange år siden så han en ganske morsom film, Silent Movie, av den amerikanske regissøren Mel Brooks. Filmen hadde mange scener som han flirte av i lang tid etterpå.

– Men da jeg så filmen om igjen for ikke så lenge siden, viste det seg at jeg husket de morsomme scenene noenlunde riktig – men hadde byttet om personene som skapte morsomhetene.

– Dette er jo ikke noen viktig sak, men den illustrerer at man for eksempel skal være forsiktig med å stole altfor mye på vitner i en rettssak. Da kan uskyldige bli dømt, for det kan godt hende at vitnene husker feil, påpeker Einevoll.

Fakta om hjernen

En gjennomsnittlig menneskehjerne inneholder cirka 100 milliarder mer eller mindre spesialiserte nevroner. Dette er nerveceller som er travelt opptatt med en rekke oppgaver. Hver gang du tenker, føler, sanser, utfører eller drømmer om noe, blir opplevelsen formidlet mellom nervecellene i hjernen som en kombinasjon av elektriske og kjemiske signaler.

Det har lenge vært kjent at hjernen lagrer minner i form av fysiske forandringer i synapsene, som altså er koblingspunkter mellom hjerneceller. Hvis hjernen bestemmer seg for å lagre et minne, blir koblinger i et helt nettverk av hjerneceller styrket på en måte som er spesifikt for hvert enkelt minne.

Disse endringene kan være så stabile at eldre mennesker kan ha minner om ting som skjedde for opptil 80-90 år siden. Men minnene er altså ikke helt presise.

Synssansen slurver litt

Hjernens arbeid med å modellere virkeligheten begynner med å «databehandle» sanseinntrykkene, og særlig i synssansen kan det skje mye rart.

– Det er for eksempel gjort forsøk med å vise mennesker to forskjellige bilder samtidig på hvert sitt øye, for eksempel av et landskap og en kopp. Da opplever du ikke begge motivene samtidig, som en dobbelteksponering, men hjernen skifter isteden mellom å se landskapet og koppen, forteller professor Einevoll.

– En velkjent illustrasjon av fenomenet er at ett og samme bilde kan se ut både som en vase og som to ansikter som ser mot hverandre. Først ser du vasen, like etterpå ser du to ansikter, og så kommer vasen tilbake. Du er bare bevisst én ting av gangen. To tolkninger er mulige hele tiden, men hjernen din oppfatter bare en tolkning av

«Vi ser med øynene, men vi ser også med hjernen». Sacks påpeker blant annet at rundt ti prosent av de som rammes av svekket hørsel eller syn begynner å hallusinere hørsels- eller synsinntrykk. Hvis det ikke kommer tilstrekkelig med signaler fra sansene våre, begynner hjernen å finne på ting isteden. Slike hallusinasjoner er ifølge Sacks vanligere enn mange tror.

– Synsinntrykk trenger heller ikke å komme fra øynene. Vi deltar i et amerikansk forskningsprosjekt som går ut på å gi blinde personer syn tilbake ved å stimulere nevroner i synshjernebarken direkte, ved å sende inn små elektriske strømmer fra elektroniske brikker plassert på hjerneoverflaten i bakhodet. Hvis det er aktivitet i synshjernebarken, blir det oppfattet som synsinntrykk.

Ha en sanselig aften

Nordic Business Academy

Kay Ellingsen

 

Om kayelling

Jeg har vært så heldig å kunne omstilt og utviklet en kundemasse på 20.000 personer i 1.200 bedrifter. Dette har gjort at jeg kanskje er en av de mest erfarne “utviklere” i skandinavia innen vekst. Jeg er serifisert som hypnoterapeut og er også medlem hos Dansk Hypnose Fælles Forbund. Forfatter av fagbøker innen salg, service og prestasjonsledelse (Situasjonsbestemt ledelse); Bestselgerens 24 ferdigheter, 2012 Bestselgerens kommunikasjon, 2012 Prestasjonsledelse av Bestselgeren, 2012 Bestselgerens verktøykasse, 2012 Hypnoterapeut og NLP Master Practitioner – 4 årig utviklingsprogram med ferdighetstrening med utvikling av 1.800 personer over 5 år. Ref.; Norges Beste Rekrutterer og FAFO rapport-forskning. Sertifisert til å anvende en rekke person- og teamrollekonsepter bl.a. Management Strategies. Har utarbeidet atferdsanalyser innen: Realasjonsanalyse, Teamanalyse og Lederstiler. Kay arbeider i dag som fagansvarlig rådgiver/terapeut og coach med “laserfokus” på headhunting, lederutvikling, salg og servicekvalitet. Han har over 20 års erfaring (17 000 timer) fra forbedrings-prosesser i næringslivet og er spesialist på adferdspsykologi og utvikling av mennesker. Dokumenterer topp resultater på salg, service og lederutvikling. Flere av Kay‘s kunder har doblet-tredoblet sin omsetning og blitt Gasellebedrifter. Han er kjent for å kvalitetssikre utviklingsprosesser. Kay sine bøker er blitt godkjent fra Høgskolen med totalt 30 studiepoeng. Han er også vært inne som faglærer på Markedshøgskolen innen Personlig salg og Relasjonsledelse. Bestselgerseien 1-4 er også nå blitt brukt som dokumentasjon innen salg og servicekvalitet og blitt ISO godkjent gjennom bedriften SKANEM Bestselgerskolen.no fra Nordic Business Academy blir lansert som den første fagskole/nettskole med digitale lærere med høy faglig kunnskap og bransje erfaring.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s