Trening av sansekanalene (og spesielt de vi ikke har preferanse for å benytte) kan skje på mange måter. Å gå en tur ut i naturen for seg selv uten å prate og deretter dele sine sanseinntrykk med andre i etterkant er ofte en lærerik opplevelse. Hva så du, hva hørte du, og hva kjente du? Luktet du noe? Denne opplevelsen vil ofte være ulik avhengig av dine sansepreferanser, men også i hvilken grad du selv er sanseskarp.

Noen kan fortelle om et vell av sanseinntrykk etter en slik tur, mens andre knapt har fått med seg noen sanseinntrykk. Dette sier noe om sanseskarpheten til hver enkelt, og hvordan sansene benyttes. Ofte er dette en kraftig opplevelse for mange på manglende sanseskarphet.

Ved å blokkere en av sansekanalene kan en lettere oppleve hva dette betyr for en. En øvelse er å sitte i par, hvor den ene får beskjed om at han er blind. Deretter skal vedkommende for motparten beskrive rommet de sitter i, hvilke klær motparten har på seg, utsikten fra vinduet eller lignende. Her finnes et utall av variasjoner på hva som kan beskrives.

Alternativt kan motparten beskrive noe for den som er blind, f.eks. hjemmet sitt, et sted han/ hun har besøkt, stedet de er på osv. Dette er opplevelsesbasert trening av visuell sansekanal som kan gi mange aha-opplevelser.

Trening av auditiv kanal kan også gjøres i par. Den ene lukker øynene og den andre lager lyder som det gjettes på. Dette kan varieres med å endre avstand og retning slik at den som lytter må ta stilling til endringer i lyden. Et annet alternativ er at to personer lager nesten identiske lyder (f.eks. at begge klapper) og deretter stopper den ene.

Vedkommende som lytter skal finne ut hvem som stopper, å etterpå beskrive hvordan han eller hun kan høre forskjellen på lydene mellom de to personene. Et tredje alternativ er å lytte til musikk, og etterpå gjenfortelle hva vedkommende hørte.
Trening av kinestetisk kanal kan gjøres ved at en er «blind» og får tildelt ting han skal beskrive overflaten og konsistensen på. Et annet alternativ er å sette en person fremfor «den blinde» og han skal deretter ta på vedkommende og beskrive hans utseende etter beste evne.

Et tredje alternativ er at to personer berører «den blinde», f.eks. tar på skulder, stryker med finger, dytter lett til skulderen hans. Deretter skal vedkommende på bakgrunn av den kinestetiske berøringen skille de to personenes berøringer fra hverandre. Kinestetisk informasjon tar lenger tid for hjernen å bearbeide en visuelle og auditive sanseinntrykk.

Barn med kinestetisk 1.preferanse opplever ofte problemer i skolen, fordi innlæring og informasjon ikke er tilpasset deres prioriterte sansekanal. De har et behov for å røre på seg og ta på saker og ting, men hva er det ofte som skjer? De får beskjed om å sitte stille og forholde seg rolig mens læreren visuelt eller auditivt gir dem informasjon på en kanal hvor de ikke har sin 1.preferanse.

En vesentlig andel av de som gjør det dårlig og slutter på skolen har kinestetisk preferanse. Det samme gjelder personer som havner på skråplanet i samfunnet. Barn og voksne som har kinestetisk 1. preferanse har ofte et anstrengt forhold til læring, ettersom deres tidligere erfaringer med en feil innlæringsstrategi som ikke passer dem har tatt fra dem læringsgleden.

Kay Ellingsen🍒 917 21000 kay.elling@gmail.com